Visste du at kvinner bruker i gjennomsnitt 11 000 engangsprodukter som bind, tamponger og truseinnlegg i løpet av sitt liv? Alle disse produktene bidrar til belastning på miljøet både før og etter at de brukes.
I dag finnes det engangsprodukter til nesten all slags bruk; kaffekopper til å ta med på farta, bomullspads, sugerør av plast, plastbrett til takeaway, bomullspinner, spisepinner, skjeer, kniver og gafler. Plasten er overalt, og menstruasjonsprodukter som bind og tamponger er ikke noe unntak.
Heldigvis er det mange forbrukere som heller vil velge gjenbrukbare alternativer, og Miljødirektoratet anbefaler å forby flere engangsprodukter i plast fra og med juli 2021. På denne siden kan du lese deg opp på nettopp hvorfor og hvordan bind og tamponger påvirker miljøet. Det ble en lang side med tekst, så du kan også scrolle rett til temaet du synes er interessant.
- Produktene bidrar til forurensing allerede før de når deg
- Brukes i noen timer, så avfall for alltid
- Hvorfor skal vi bry oss om plast i naturen?
- Hvordan bomullsproduksjonen påvirker miljø og mangfold
- Bærekraftige alternativer
Produktene bidrar til forurensing allerede før de når deg
The Royal Institute of Technology i Stockholm gjennomførte en studie av livssyklusen til tamponger, for å finne ut hva det økologiske fotavtrykket er. Dataene viste at den største påvirkningen kom fra produksjonen av plasten som er i tamponger, tampongapplikatorer og bind.
Vent litt - plast i produktene?
Ja, det er ikke så lett å finne informasjon om, men bind kan faktisk inneholde så mye som 90 % plast, og tamponger kan inneholde omtrent 6 % plast; ikke bare i emballasjen og applikatoren (Tampax), men til og med i tråden. Denne plasten heter LDPE (en termoplast), og produksjonen av slik plast, krever store mengder energi som kommer fra fossilt brennstoff.
Altså bidrar disse sanitærproduktene til utslipp allerede før de når deg.
Forresten - den samme studien viser at tamponger i seg selv er mer miljøvennlige enn bind, i og med at de inneholder mest bomull, og et bind inneholder mye mer plast. Dette er kun hvis man ser bort ifra at tamponger er individuelt innpakket i plast og at mange tamponger har plastapplikatorer.
Brukes i noen timer - så er de søppel for alltid
Problemet er at et bind eller en tampong brukes én gang, og så er de søppel for alltid. Plasten i disse produktene tar hundrevis av år å bryte ned!
LDPE tar ca. 450 år å bryte ned på en søppelfylling. Det vil si at alle bind og tamponger du har brukt, finnes fortsatt. Det som er enda verre er når bind og tamponger havner i havet, brytes ned til mikroplast og truer biologisk mangfold.
Én tampong i ny og ne er ikke problemet
Én tampong i seg selv er ganske harmløs, men når bind og tamponger er den foretrukne mensbeskyttelsen for mange, og hver eneste tampong og hvert eneste bind, er pakket inn i plast, så kanskje en eske og mer plast, skaper det en samlet mengde avfall som er ganske overveldende.
På verdensbasis genererer bruken av engangsprodukter som bind og tamponger flere hundre tusen tonn avfall i året - og mye av dette er plast.
I løpet av en livstid med bruk av engangsprodukter, er dette ca. 200kg per kvinne.
Problemet med plast som avfall
Kanskje har du sett at FN anslår at det innen 2050 vil være mer plast enn fisk i havet?
Problemet med plastavfall er at det er lite nedbrytbart. Kilder foreslår at det tar hundrevis av år å bryte ned plast, men sannheten er at plast aldri blir helt borte når det havner i naturen og havet. Det smuldrer opp, og blir til slutt til mikroplast, som ikke bare er omtrent umulig å fjerne, men som også kan påvirke biologisk mangfold, og ende i vår egen matkjede.
Sannsynligvis finnes alle plastprodukter du har brukt fortsatt.
Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Nå dumpes det plast i havet. Nå, nå og nå.
Det er ikke bare direkte skadelig for dyr og mennesker med plast på avveie - det er også bortkastede ressurser. I Norge har vi hatt høy gjenvinningsprosent av plast de siste årene, men på verdensbasis blir bare 14 prosent av plastemballasje samlet inn for gjenbruk. Plast kan brukes på nytt hvis det havner på riktig sted. Plast som resirkuleres kan erstatte uttak av ny råvare, og på den måten bidra til mer bærekraftig ressursbruk og reduserte utslipp av miljøgifter og klimagass
Bomullen i produktene påvirker også miljø og biologisk mangfold
Det krever mer enn 20 000 liter vann for å produsere en kilo med bomull. Vann er en knapp ressurs mange steder, og dette er vann som ikke kan brukes som drikkevann etterpå, ofte fordi det er fullt av kjemikalier.
Ikke-organiske produkter er laget av bomull som sprøytes med kjemiske plantevernmidler og insektsmidler. Disse sprøytemidlene kan ødelegge for biologisk mangfold, og kan forårsake potensielt dødelig pesticidforgiftning hos bomullsarbeidere.
CleanCup menskopp som bærekraftig alternativ
40 år med bruk av bind og tamponger, slipper ut 212kg CO2-ekvivalenter. Det er vanlig å måle klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter, og de sier noe om effekten på den globale oppvarmingen. I gjennomsnitt vil et års bruk med menstruasjonsprodukter bidra til utslipp av ca. 5.3kg CO2.
Sammenlignet med bruk av 12 bind per mens (litt mindre enn gjennomsnitt), vil bruk av menskopp utgjøre ca. 0,4 % av plastavfallet, og sammenlignet med bruken av 12 tamponger per mens (også litt mindre enn gjennomsnitt), vil bruken av menskopp utgjøre 6 % av plastavfallet.
En eneste CleanCup menskopp kan brukes gjennom hele menstruasjonen i opptil 10 år, og erstatter omtrent 2000 engangsprodukter med bare en kopp.