I dag er det Menstrual Hygiene Day, eller menshygienedagen, en dag som vanligvis blir forbigått i stillhet i Norge. Hvorfor? Er det én ting vi burde snakke om, så er det jo mennesker. Til enhver tid så er det 330 millioner jenter og kvinner som blør. Man skulle tro at det var tilstrekkelig grunn til å slå av en liten prat om konsekvensene vår månedlige fysiologiske blødning har.
Har du vært på butikken og tatt med deg en pakke bind eller tamponger, uten å tenke på prisen? Uten å sette egen sikkerhet i fare? Uten å sprekke matbudsjettet fordi du brukte mer enn dagsinntekten på bind? Eller har du kanskje tatt en varm dusj for å vaske vekk mensblod? Kanskje du er mann og slipper å forholde deg til mennesker i det hele tatt.
Da er du privilegert. Dessverre er mennesker noe som holder kvinner tilbake over hele verden.
I Nepal er chauupadi en gammel tradisjon, hvor menstruerende jenter og kvinner blir forvist til egne «menshytter». Disse hyttene er ofte uten vindu, oppvarming eller ventilasjon, som betyr at risikoen for å fryse ihjel eller for å pådra seg livstruende infeksjoner er høy. For ikke å snakke om risikoen for å bli voldtatt, når du som ung jente sover alene i en slik hytte. Regjeringen har nylig forbudt det, men på mange steder lever tradisjonen fortsatt.
I mange afrikanske land opplever jenter sosial isolasjon, manglende skolegang og økt helserisiko. Da jeg var i Uganda for å jobbe med menstruell helse, lærte jeg at en pakke med engangsbind koster omtrent $1. Mange av familiene lever for mindre enn det per dag. Det er en urimelig kostnad. Det blir som om vi skulle betale omtrent 850 kroner for en pakke med bind, og jeg vet ikke med deg, men jeg synes det var kjipt nok å bruke 35 kroner på det.
Min samarbeidspartner i Uganda fortalte meg at det ikke er uvanlig at jenter helt ned i femtenårsalderen har sex i bytte mot bind, eller penger til bind. De har ikke råd til å håndtere menstruasjonen sin. Dette gjelder spesielt jenter og kvinner i flyktningleirer. Kvinner som allerede er i en sårbar situasjon. Såkalt tranactional sex har alvorlige konsekvenser, som høyere ungdomsgraviditetstall og økt AIDS-smitte. Til tross for det, omtales det gjerne av kvinnene som «overlevelsessex». Tygg litt på den.
Man regner med at 23 millioner jenter i India dropper ut av skolen årlig på grunn av mangel på sanitærprodukter. Av de som bruker tøyfiller som improviserte bind, får mange gjentatte infeksjoner.
Jeg kunne fortsatt denne listen, men i stedet vil jeg at vi vender blikket hit. Hvordan står det til her hjemme?
I Norge har vi gode forutsetninger for å ha god helse. Likevel møter vi en rekke utfordringer på helsefronten. Kvinner andre kjønn, også i mannen - medisinsk forskning har alltid brukt som norm for forskning, diagnostikk og behandling. Historisk har sykdommer som i størst grad rammer menn, fått større fokus enn sykdommer som rammer flest kvinner. Hvordan går det med forskning på sykdommer knyttet til menstruasjonen? Endometriose. Adenomyose. Menoragi. Sykdommer som ingen egentlig har lyst til å forske på, snakke om eller diagnostisere.
Forskning på kvinners helse har historisk sett blitt nedprioritert. Det gjør at samfunnet mangler kunnskap om sykdommer som begrenser kvinners liv. Jeg har holdt foredrag hvor unge jenter etterpå har fortalt meg om så sterke menssmerter at de har besvimt, og hvor de senere har fått «kjeft» av legepersonellet fordi det bare var mennesker. Jenter som har blitt sendt hjem fra legevakta med en paracet og beskjed om at dette må vi bare tåle. Må vi virkelig det?
I 2017 skriver Helsenorge at kraftige menstruasjonssmerter bidrar til å senke livskvaliteten. Til tross for det, tar det i gjennomsnitt 6-7 år å få endometriosediagnosen i Norge. Flere av de medisinske undersøkelsene har betydelig fravær fra jobb eller skole. Vi har tydelig vis akseptert at mennesker, for noen kvinner, betyr at de begrenser fra å ta del i hverdagslige aktiviteter. Hver eneste måned.
Det er et mysterium for meg at vi ikke snakker mer om de store helsemessige utfordringene som finnes i verden, inkludert Norge, som har sammenheng med menstruasjonen. Omkostningene er ikke bare store for de enkelte kvinner, men for hele samfunnet.
Det er på tide at vi tar kvinnehelsen på alvor.
Av og til er det folk som spør hva jeg egentlig snakker om. Det finnes ikke noe stigma eller skam rundt mennesker i Norge. Likevel har det raskt kommet mange negative kommentarer på de nylig publiserte lanseringsfilmene til bedriften min, som handler om nettopp mennesker. Flertallet av de som har kommentert negative tilbakemeldinger på Facebookposten, er kvinner.
Tabu rundt menstruasjon og manglende kunnskap er ikke fastsatt til en rask geografisk plassering, kultur eller religion, eller til og med tid. De fleste kvinner menstruerer, omtrent hver 28. dag i 5 dager. Mensen er en normal biologisk prosess hos oss. Det er nesten komisk at vi må normalisere noe som berører halvparten av verdens befolkning.
Se hvordan livet ditt hadde vært uten tilgang på produkter for menstruasjonshåndtering. Kanskje ikke en dusj for å vaske deg. Klarer du å se det for deg? Dette er heldigvis noe de fleste av oss slipper å tenke på her i Norge. Alle jenter og kvinner fortjener den tryggheten.
Det er mange utfordringer knyttet til mennesker. Tabu er bare én av dem, men å knuse tabuet er et bra sted å starte. Vi må snakke om mennesker. Mensen er blodig. Kan være slimete. Den er rød, eller brun. Vi tåler å snakke om den.
Det er på tide at vi setter kvinnehelse på agendaen. Vi må sette fokus på utfordringene som kvinner og jenter over hele verden står ovenfor på grunn av vår menstruasjon, fremme god menshygiene og bryte ned tabuene rundt vår månedlige blødning.
Les om CleanCups samarbeid med Redd Barna
